Heldig er den som kan rusle gamle
veier i nærområdet
Syrin mot røde vegger på Øvre Skuggen
i kulturlandskapet rundt
Bogstad gård.
Det er nå ved sommersolverv jeg har lyst til å stanse tiden og øyeblikkene.
Jeg ønsker meg liljekonvall lenge, lenge -
vel gleder jeg meg til at markjordbærene skal rødme i veikanten, men de løfterike hvite blomstene kan godt drøye lite grann.
Sommerens rytme er ikke for meg å bestemme, jeg må bare følge det tempoet som blir meg forelagt.
Det hjelper nok ikke, men kan føles slik:
å stoppe opp innimellom, trekke pusten dypt, lagre sanseinntrykkene, på netthinne og i hjernebark - alt blir til biter av en sommerens evighet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar