 |
| Lotte Konow Lund på Høvikodden |
Lykkehaven er mye hjerter og engler, det er skrift og bilder, det er skaperglede og livsbejaenhet. Vi er flere som blir glade av å titte inn i en slik verden.
 |
| Unfold your wings Thorallsdotter |
Barnlig sjarmerende med leken strek.Akvarellfarger og kobberstikk. Fint. Likt av mange.
"Hold allting kjært" heter utstillingen til Konow Lund. Ironisk, tenker jeg. I brosjyren nevnes blant annet "hjem og makt". Sammen med "frihet og tilhørighet" er dette konsepter som hun har jobbet med på Bredtveit kvinnefengsel i et prosjekt med de innsatte. Et godt stykke fra Lykkehaven, men midt i vår egen virkelighet. Kunstneren tegner med penn og tusj. Det handler om mennesker. - Ingen engler. Men godt og vondt iblant oss.
 |
"Frihet? Jeg skal si deg hva frihet er-
det er å sette premissene for hva, hvem og når".
Utsagnet fra Høvikodden får stå for seg selv. - Så kan vi nikke og tenke
vårt. Som ellers.
Like ved Lykkehaven sto "Huset midtimellom" med Sandvika museum LofThe. Til nå helt ukjent for oss.
To ikke altfor store rom i 2. etasje, med trapp utenpå huset! En variant som var vanlig før i tiden. I museet traff vi Lisbeth, som tok imot oss på beste måte. Nå er jo vi årgang 1940 + og kom midt oppi "våre ting" - matrosdresser og -kjoler. Kurer reiseradio og
radio Radionette med både Hilversum og Mottala på søkeskalaen.
Gamle ski og papirdokker, kjøkkenutstyr, toalettbøtter og tissepotter, en håndreven symaskin, lamper og syskrin. Mye av barndommen vår. - Vi lengter ikke akkurat tilbake, men en kan lett kjenne på vemodet når en har kommet på museum. Men vi gjorde ikke det, For Lisbeth, som hadde vokst opp i dette huset (flyttet dit fra et annet sted, ikke så langt unna) - smittet oss med sin jordnære entusiasme i sine to varme, hyggelige 50-tallsrom.
Fra Lykkehaven og Huset midt imellom så vi broa over elva, som er godt kjent etter å ha blitt malt av selveste Monet. Den franske maleren.
Jeg skal ikke skryte av å ha vært like konsentrert og seriøs under hele søndagsutflukten, men det var plent umulig ikke å oppleve noe, og det på flere plan - med en egen nimbus over en innlagt cafepause på Høvikodden.
Da ble det rimelig greit å vente på en mandag.
det er å sette premissene for hva, hvem og når".
Utsagnet fra Høvikodden får stå for seg selv. - Så kan vi nikke og tenke
vårt. Som ellers.
Like ved Lykkehaven sto "Huset midtimellom" med Sandvika museum LofThe. Til nå helt ukjent for oss.
To ikke altfor store rom i 2. etasje, med trapp utenpå huset! En variant som var vanlig før i tiden. I museet traff vi Lisbeth, som tok imot oss på beste måte. Nå er jo vi årgang 1940 + og kom midt oppi "våre ting" - matrosdresser og -kjoler. Kurer reiseradio og
radio Radionette med både Hilversum og Mottala på søkeskalaen.Gamle ski og papirdokker, kjøkkenutstyr, toalettbøtter og tissepotter, en håndreven symaskin, lamper og syskrin. Mye av barndommen vår. - Vi lengter ikke akkurat tilbake, men en kan lett kjenne på vemodet når en har kommet på museum. Men vi gjorde ikke det, For Lisbeth, som hadde vokst opp i dette huset (flyttet dit fra et annet sted, ikke så langt unna) - smittet oss med sin jordnære entusiasme i sine to varme, hyggelige 50-tallsrom.
Fra Lykkehaven og Huset midt imellom så vi broa over elva, som er godt kjent etter å ha blitt malt av selveste Monet. Den franske maleren.
Jeg skal ikke skryte av å ha vært like konsentrert og seriøs under hele søndagsutflukten, men det var plent umulig ikke å oppleve noe, og det på flere plan - med en egen nimbus over en innlagt cafepause på Høvikodden.
Da ble det rimelig greit å vente på en mandag.
