Det er dumt å tape hodet. Min vakre dukke har det på plass, men mangler kropp. Jeg tror hun er klar over sin skjønnhet, for hun har alltid blitt trukket fram i lyset:
Som et minne, som en strofe fra et gammelt dikt. "De gammeldagse piker de hadde ikke ben, de hadde bare kjoleskjørt og elsket bare en." Gunnar Reiss-Andersen.
Denne piken er i høyeste grad benløs, og har nok aldri elsket. Jeg elsker henne litt, og klarer ikke å kvitte meg med henne. Hun skal ha ekte menneskehår og har de skjønneste øyne.
Mamelukkene har hun klar - og to nette snørestøvler i påvente av en spasertur. Nølende eventyrtrinn i nattens halvmørke når stuen sover.
Kanskje får hun tryllet fram kroppslige attributter til en danse solitaire.
Alt kan skje når rommene sover.
