tirsdag 12. januar 2016

Uroens tid

Det er januar 2016 - flere dager inn i det nye året.

Mitt år og vårt år,
tiden som kommer og tiden som har gått.

Kanskje det foreligger et årsregnskap,
kanskje ikke.

Det som ligger bak har vært dagenes innhold og
livets utfordringer.

Skuffelser og sorg, som kan bli dempet
av umotivert glede.

Uro er drivkraft og brems
Uro gir spenning,
uro kan gi utmattelse.

Notatene til portugiseren Fernando Pessoa, en koffert full, ble til "Uroens bok" (Solum forlag 1997). Den som gidder, kan lese den. Jeg har, og angrer ikke. Husker ikke alt, men erindrer en tydelig eksistensiell fascinasjon.

Uro har vi vel alle  kjent på.
Et menneske uten et gram med indre uro, vil være fattig på uttrykk.

En annen bok - romanen "De urolige" av Linn Ullmann (Forlaget Oktober 2015) skriver frem livene til Ingmar Bergman, Liv Ullmann og datteren Linn.
Leseverdig av Ullmann d.y.

Fullstendig ro og stillhet kommer en gang - med døden.
Men vi lever ikke for døden, vi lever for livet.
Som vi gjerne kan trenge å bearbeide litt før vi tar det inn over oss.

Skjønnhet og orden skyver kaos bort, og bøkene -
også de som handler om urolige sinn -
vil være en oase for medskaping og livgivende konsentrasjon.

Skriften kan gi liv og virkelighet til den som leser.