Rotløs ungdom het en film en gang - James Dean! Denne gamle damen har et sett av røtter. Et rotsystem i flere retninger, men med et gjennomgående vanningssystem. Der den tidligere skolegangen har betydd mye. Hvor gamle lærere står fram på rad. Mange særegenheter, men også mye voksenkløkt og visdom. Vi bør ha blitt preget. - Da kan det virke rart at jeg ikke har bygd opp en målrettet og årelang utdannelse, men i grunnen bare har denne artiumen, samt examen philosophicum og diverse kurs. Opptil flere jobbrelaterte og nyttige kurs.
Grunnen til at jeg vurderer å delta på det omtalte jubileet er egentlig alt det andre. Alt det jeg har lært for selve eksistensen, det allmenndannende kan man si. Og der synes jeg nettopp flere av lærerne på gymnaset tente gnister av nysgjerrighet, som har fulgt meg siden. Og jeg ser en sammenheng fra den aller første skoledagen som sjuåring på Ringerike til jeg ankom Drammen som 15-16-åring. Til tross for lange fletter ble jeg oppropt blant gutterekka. Pinlig og flaut, som så mye var den gangen da følelseskaoset ble holdt på plass av et utall ukjente hjelpere. Et allvitende overjeg og en egen aktiv tanke-forvirrer hadde det ganske travelt på denne tiden.
Jeg vet ikke om det ble et ordentlig gagns menneske av meg, slik skolen og samfunnet så gjerne ville, men jeg har i grunnen ikke noe å utsette på den fordums gymnasiale skolegangen i Drammen. Og jeg tenker at såpass må jeg gjøre - markere avslutningen på en ungdomstid og begynnelsen på den veien som skulle bli livet mitt. Og som jeg faktisk lever i ennå.
Det er lett å se 50-årsjubileet som en aller siste skoledag, et møte med noen unge mennesker jeg delte skjebnefellesskap med en gang, Det siste er nok det viktigste.
Dermed meldte jeg meg like godt på til den 8. september - modig, nysgjerrig og ganske fornøyd med egen avgjørelse. - Nå er det definitivt gjort, og herfra tar jeg det derfra, så kan sommeren få leve for seg selv.
