 |
- Innimellom tenker jeg blogg, Det er sant. Lar tankene svive. Stopper opp, sveiper innom hverdagslivet.
Du godeste; livet til et kvinnemenneske på syttito (!) er nok ikke-eksisterende for yngre bloggere. De unge damene som kalles rosa, de som har annonser og tjener penger på produktplassering.
For mange på min alder, handler det om å prøve å holde seg levende. Som er noe mer enn å holde seg i live. -LEVENDE...
Vi lever på jorden og i universet, skuer innover og utover. Det kan være vanskelig å være på høyden, klare å gi noe videre til andre. - For noen uker tilbake var jeg på kafè og leste et intervju med bloggeren Sophie Elise Isachsen, som sa at hun hater pocketbøker - hun takler ikke å bla i en pocketbok. Har pocketbokfobi. - Litt underlig og ganske sterkt for meg, som elsker pocketbøker. Selv om jeg vet at de både kan gulne og miste bladfestet... Pocketboka er billig og hendig, og ofte utstyrt med fristende omslag. Den kan virke nonchalant og seriøs - alt etter hva den vil tilby. Pocketboka har aldri skremt meg, heller gitt liv til livet.
Yngre mennesker har hatt gripende blogger om kamp mot aggressive sykdommer. De har fått mange følgere, selv om utfallet har blitt det verst tenkelige. Død i ung alder. - Vi eldre er kan hende ikke så innstilt på å dele "alt" på nettet. Og selv om vi har all verdens tid, kan det bli verre med skriveroen . Det å sette seg ned for å skrive krever sin egen besluttsomhet.
Reiseblogger fins. Den som reiser har alltid noe å fortelle. Miljøskildringer slår alltid an. Historie og kultur. Selv om natur og landskap ikke er førstetema for unge bloggere, husker de kan hende badevann og sandstrand, og mennesker på sin egen alder. Skriver jeg, og bommer kan hende, jeg som aldri var på Syden-tur i ungdommen, men som sydde meg en "Brigitte Bardot"-bikini i smårutet bomull. Følte meg LEVENDE. Svaberg og vestfoldsol var naturalibiet. Men ikke viktigst. Det var det unge mennesket i naturen - En reise er bare en omvei hjem, leste jeg i en reklametekst. Å, er det derfor? - slo det meg. Alle disse pensjonistene som ustanselig er på reise, er det hjem de egentlig vil? Til seg selv. Uten filter. Til det myke, varme - hele året.
