onsdag 15. august 2012

Passe på en rose

Rosebusken er omtrent avblomstret nå. På bildet var den ennå i sin vorden, etter at jeg på vårparten hadde bekymret meg for at den ikke skulle bli til noe, den var så ekkelt piggete, det var så mye som minte om villskudd. Den var nok som så mye annet, et feilgrep.

Men så skjer det fantastiske, at mens vi feriefarter litt til og fra, svinger min lille busk seg riktig i blomstervalsen. Med  kanskje hundre roser på det meste...  I mitt fravær kom en engel i etasjen over til unnsetning. Fjernet utlevde roser, stelte omsorgsfullt med den, slik en roseplante forventer det.

"Den lille prinsen" hadde et spesielt forhold til sin rose, som var av den krevende sorten. Og den kunne slappe av.  Ingen andre  hadde samme status - denne ene ble sett med hjertet. Slik vi alle enser det som er viktig.

Rosebusken på kjøkkensiden fikk kjærlighet  fra oven  - og fra meg, hver gang jeg kom tilbake til den.
Mens mange andre klaget over sommerværet, hadde vi solskinn i røsten når vi lovpriste rosebusken.