Desember 2014
Julen er full av minner, helt tilbake til de første
opplevelsene. – Jeg har mange minner, ett vil jeg dele med dere:
Det var fra 1959 og utover.
Julen ble feiret i et nybygd
hus i Branntomtbakken 4, på Tangen i Drammen. Det spesielle var at det flotte
nye huset var bygd rundt og over et gammelt, lite trehus fra 1800-tallet.
De to
små rommene huset en grand-grandtante på 80+. Sekstenårige meg knakket ofte på hos
tanten med borett.
Vel innenfor fikk jeg ikke bare beskue den utstoppede papegøyen
Polly, men også titte på gallesteinene etter storoperasjonen og vite at hun en
gang hadde jobbet i Drammen teater, med program og billetter. – Alt var på
stell, penger til begravelsen lå i skuffen i en lukket konvolutt. Og hele
settingen var eksotisk for en tenåring,
Gamle tante Anna ble en god venninne, som hadde sin egen , helt spesielle juleoppgave:
Hver jul laget hun karamellpudding - fra bunnen av. Den ble produsert på en
svartovn, hun fyrte med ved og satte sin ære i at puddingen levde opp til
tradisjon og forventninger. – Selve julaften feiret hun med to ugifte nevøer og en
niese, alle i 70-årene i deres lille hus i en liten bakke tett opp til Tangen
kirke
Karamellpuddingen var tante Annas viktigste julebidrag.
Hennes årlige julegave. Julebrevet er det nærmeste jeg kommer karamellpuddingen,
på samme måte rørt sammen, ferdiggjort og servert familie venner, per post
og nett.
Alt har sin tid, også julebrev.
Det føltes litt rart å sette seg ned ved PC’en denne gangen.
Vemodig å tenke på at julen skal skapes i år igjen. Selv om jeg vet at julen
vil komme. At vi skal spille julemusikk, tenne lys, sende kort og meldinger,
trykke «likes» og smilefjes. Mens amaryllisen vil pynte opp, gjerne i to
generasjoner!
Vi vil få kraft fra den tidløse energien og møte julen. I
det gamle, i det nye
Med himmelens
stjerner over …
Gledelig jul!
