Historisk

Dette bildet er historisk på mange måter. Det handler ikke bare om noe "rødt i glasset", som så mange refererer til nå for tiden. Det handler om at husbonden og jeg var på en privat tur med rulleski i bagasjen. Vi skulle til Randaberg der himself skulle gå 34 kilometer med hjul under beina. Det var nå sist weekend.

Hva passer bedre for to tilårskomne personasjer å booke inn på et historisk hotell.

GamlaVærket i Sandnes for eksempel; en gang den første industribedriften i Rogaland.- Sannæs Tag- og Mursteens-bedrift fra 1783. - Et godt valg.

I dag kaller de seg "Gjæstgiveri og Tracteringssted" og sist fredag vartet de opp med velsmakende Roga-lam.
Som vi spiste inne i den gamle brenneovnen for teglstein og potterier.

Ved ankomst fikk vi ikke et moderne nøkkelkort, men en leirgjøk med vedheng!  Hotellverten og restauratøren  presiserte at hos ham fantes det ikke hotellrom, men værelser. 28 i alt.

Vårt værelse var et sovekammer, stort og luftig, med skråtak og nok av plass.

Å sjekke inn på et hotell gir meg alltid en følelse av oppstemthet. Et nytt territorium for en tilmålt tid. Et døgn på et hotell, i en annen by, på et annet sted, blir et brudd i vår egen historie, samtidig som det kan bli en fortelling i seg selv. Eller hinte oss om en helt annen historie, mange historier, andres historier. Butikker og kafeer, folk i gatene, alene og i følge. - Vi er der noen få timer, men likevel gjør det noe med oss.

GamlaVærket er historie, og det er for så vidt også lørdagens rulleskirenn i Randaberg utenfor Stavanger. Tredje år på rad for 75-åringen, med deltakernummer som matchet alderen. - Ikke tilfeldig.- Eldste deltaker fòr rundt med tallet 77 på brystet. To runder, i alt 34 kilometer. Ikke verst
på en lørdag formiddag i september 2015.

Noen historier bare fortsetter og fortsetter, men egen idrettsaktivitet vil både endre karakter og gå mot en slutt. Så det kan hende at superdeltakeren fra heimen har rullet Randaberg rundt for siste gang, Antydet, han. Og da blir det kanskje slik.

Det er rart når en er fornøyd med egen kropp og takt i kilometer etter kilometer, da blir en ikke sliten etter målgang heller. Bare en smule høy på seg selv og livsbejaende. God lapskaus i arrangørteltet ga påfyll på tanken og energi til den lange reisen hjemover.

Som vi hadde planlagt med nok en overnatting. Gjerne historisk. Gjerne sånn omtrent halvveis hjemme.

Det ble Strand hotel Fevik, årgang 1937, bygninger og interiør i funkisstil. Påbygd og utvidet (90 rom i alt).
Hav og himmel, sandstrand langs bukten med store furutrær. Begge følte at her kunne vi feriere, en sommeruke, noen dager...

Regn og blåst utenfor den store buede vindusrekken ut mot havet. Det fortelles at forfatteren Roald Dahl var stamgjest i på dette hotellet i hele tretti år.

Kanskje strandhotellet i Fevik kan være inspirerende for en forfatter. - I alle fall, det gjorde ikke meg noe at selveste Thorvald Steen med følge tok plass i hotellets spisesal. Det var som det skulle være. I hotellets opplegg og ånd. For dets historie, og for vår private fortelling. Som noen ganger trenger påfyll av noe annet enn de alminnelige dagene.