I
barneboka ble kjerringa så lita som ei teskje. Noen ganger ønsker jeg det samme,
at jeg kunne bli knøtt liten, omtrent på størrelse med en nyutsprungen
sommerrose.
Men slik er det ikke ved disse juletider, med
meg i normal størrelse og litt stresset over den kommende høytid. Den blir jeg nødt
til å ta på strak arm. For julen fordrer sitt. Vår alles jul.
Men da tenker jeg: det finnes råd. - Det
som virker kjempestort og overveldende kan gjøres lite, ikke sånn
teskjekjerringlite, men sånn inne i vårt
eget hode-lite Mindre av alt og alle, da vil det lille vi velger kunne bli
stort og viktig.
Vi tar en liten bit og gir det spesiell
oppmerksomhet. Hånden til en engel, et kronblad fra en rose, smilet i et
barneansikt. En pannerynke hos en på min egen alder. Rynkene kan mildnes med en
dose vennlighet, som vil kunne dempe en opphausset jul og kommende tider.
Noen ganger får vi nok lenge før jul. Overdrivelser er ikke nødvendigvis vakre. To vers av Deilig er jorden holder for noen. Tar vi det langsomt, kan vi leve lenge på ett vers. Når noen få linjer fyller sjel og sinn helt opp, kommer vi i vater. Når universell kjærlighet og menneskers store og små henrykkelser er en del av det samme, kjenner jeg på julegleden.
