Denne kom i posten for et par dager siden. Med avsender og alt. Siden jeg har fødselsdag om en ukes tid, skjønte jeg at det var en gave og visste at hun som husket på meg skulle ut på flere spennende reiser; først til Nord-Norge, deretter Island... Derfor ringte jeg opp for å takke med det samme.
- Koselig, sa jeg - og jeg skal følge oppfordringen din: "Åpnes på dagen!".
Hun ler i den andre enden. - Nei da, bare åpne med en gang... En gammel tante av meg kom alltid med den når hun gav bort presanger. Gjør akkkurat hva du vil, du!
Pakken ligger der ennå, uåpnet og hemmelighetsfull. Og jeg kommer ikke til å løsne på båndet og brette til side silkepapiret før fødselsdagen er der. For jeg liker så altfor godt bare å titte på den slik den fremstår nå. Den gir forventning og en egen ventero. Jeg har plassert gaven slik at jeg stadig går forbi den mens jeg kjenner på den gode følelsen.
Den spesielle følelsen som bare uåpnede pakker gir.
