Absurd

Det er et par uker siden nå. - Om jeg ikke akkurat "la hodet på blokken", så lot jeg mine stakkars to pupper klappes sammen i en mammografi. For den gode sak - bekjempelse av brystkreft - og som deltaker i en omfattende Oslo/-Akershus-undersøkelse.


Jeg vet det oppleves forskjellig, men jeg synes undersøkelsen nesten er utålelig vond og hater den. Men møter lydig opp mens jeg tror det er til mitt eget beste.


Nå er det heldigvis blitt litt mindre vondt etter som alderen tiltar og østrogenet avtar. Men det kalde, harde, mekaniske er fortsatt så langt unna kropp som det går an å komme.


Denne gangen fikk mammografien en ekstra og absurd dimensjon. I hvert fall i min bevissthet.

Jeg ble tatt imot på beste måte før undersøkelsen, og inne i røntgenrommet satt en ung mann "ved spakene", mens en yngre kvinne behagelig og korrekt anviste for de forskjellige posisjoner. - Jeg hadde brystene bare, hun hadde hijab på hodet - den unge radiografen tenkte antakelig ikke på noen av delene.

Du verden, vår verden.

Ny tid

Jeg innser at jeg på mange måter er en gammeldags pike - liker å lese kronikker, lange romaner, biografier og faglitteratur av ymse slag.

Denne bloggen skulle kanskje borge for det motsatte. At jeg ikke er helt der; med steintavler eller fjærpenn, at jeg ikke lengter tilbake til IBM skrivemaskin med rettetast (o, hvilken lykke - o, fremskritt...)

Siden den gang - i 1980-årene har den nye teknologien kommet for fullt. Det var ikke mange som forestilte seg hvordan informasjon, læring og opplevelser så totalt skulle endre karakter. - Vi har tilgang til så mye at vi kan komme til å drukne om vi ikke greier å sile og luke bort. Hele tiden.

Så kan vi bare lure - hvilken vei verden og menneskene vil gå med moderne databehandling og utstrakt nettliv? Den fysiske tilværelsen - livene våre - er lineær og periodisk. Livet er ikke uendelig, i hvert fall som vi kjenner til det, vi vet om en begynnelse og aner en slutt.

Livet i teknologien er veldig her og nå, og i forhold til erfaringer i tidligere tider så absolutt grenseoverskridende. All informasjon er en ting, alle muligheter for kommunikasjon noe annet. Intet er for smått, mye er for stort, alle skal mene noe.

Kanskje det bare er jeg som misunner den nye generasjonen evnen til å kommentere og melde fra om alt som skjer og tanker de gjør seg i så henseende.

Før het det seg at veien blir til mens vi går, heretter blir verden til mens Wikileaks lekker og bloggosfæren fylles.

Øyeblikkene er stinne - av alt.

Den andre dagen...

Den andre dagen i det nye året; noe stivnet og noe bløtt. Blåhvitt.

Vannet gir håp. Snø og is vil bli borte.

Status per 2. januar 2011 er likevel isnende vakkert.

Senere blir det noe annet.