Den andre dagen i det nye året; noe stivnet og noe bløtt. Blåhvitt.
Vannet gir håp. Snø og is vil bli borte.
Status per 2. januar 2011 er likevel isnende vakkert.
Senere blir det noe annet.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Om meg
- Nemorosa
- Dette er bloggen til Kristin, født en junidag i 1943. Når man slik er i ferd med å gå ut på dato, kan det virke noe dristig å "gå inn på data'n". - Jeg har vært definert som uførepensjonist fra 2004, etter å hatt en MS-diagnose siden 1978. Til trøst for nydiagnostiserte har jeg vært omtrent helfrisk i 20 av disse årene. Så det aller verste behøver ikke alltid bli - nettopp det. Oppvekst på Østlandet, deretter 30 år på Nordvestlandet, og nå 20 levde år i Oslo. To ekteskap (tre barn, syv barnebarn)samt to barn, seks barnebarn som medgift med mann nr.2. - Masse erfaringer - feiltrinn og vekst, seire og nederlag, gråt og glede. Gitt kjærlighet og fått kjærlighet. Egne barn forblir ungene mine - hele livet. Sånn er det bare. Egentlig har jeg intet motto for denne bloggen, den blir til mens jeg skriver. - Anemone nemorosa - det latinske navnet for hvitveis, den som lyser opp skogbunnen på vårparten. Den som har langsgående greinete røtter, den som vi bare kan plukke, for den vokser bestemt videre. Alltid.- Tok kanskje litt hardt i her, en parkinsondiagnose fra november 2014 har nok satt meg litt ut - men gammel dame går videre. Bakover er umulig.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar