Absurd

Det er et par uker siden nå. - Om jeg ikke akkurat "la hodet på blokken", så lot jeg mine stakkars to pupper klappes sammen i en mammografi. For den gode sak - bekjempelse av brystkreft - og som deltaker i en omfattende Oslo/-Akershus-undersøkelse.


Jeg vet det oppleves forskjellig, men jeg synes undersøkelsen nesten er utålelig vond og hater den. Men møter lydig opp mens jeg tror det er til mitt eget beste.


Nå er det heldigvis blitt litt mindre vondt etter som alderen tiltar og østrogenet avtar. Men det kalde, harde, mekaniske er fortsatt så langt unna kropp som det går an å komme.


Denne gangen fikk mammografien en ekstra og absurd dimensjon. I hvert fall i min bevissthet.

Jeg ble tatt imot på beste måte før undersøkelsen, og inne i røntgenrommet satt en ung mann "ved spakene", mens en yngre kvinne behagelig og korrekt anviste for de forskjellige posisjoner. - Jeg hadde brystene bare, hun hadde hijab på hodet - den unge radiografen tenkte antakelig ikke på noen av delene.

Du verden, vår verden.