 |
| Orkanen Katrina |
Før jeg kaster det avrevne papiret fra side 41 i Dagbladets Magasinet fra 13. juli 2013:
I mine omgivelser finnes det mange avrevne lapper, mange kopier over hele sider, understrekinger i bøker og blader (som jeg egentlig mister kontakten med når bok elller blad lukkes igjen og legges bort) - men denne gangen har en lapp ligget overflatisk i miljøet rundt PC'en en god stund. Jeg har nok ikke villet gi slipp på den.
Sitatet under er fra et portrett-intervju med Anne Grete Preus 13. juli i år. Hun har vært ute i "hardt vær" og snakker om hvor viljen til å overleve egentlig kommer fra:
" Hun har tenkt på det mange ganger, hvor kreftene kommer fra, styrken, det som tar over når alt ser ut til å ta slutt.
- Jeg tror det er noe åndelig, noe jeg ikke kan sette ord på, noe som for meg er nært opp til det religiøse. Det er et eller annet inni en, en stemme, det at man ikke er alene. Ja, jeg føler meg ikke alene.
- Ikke?
- Nei. Og noen ganger tenker jeg at den samtalen bare kan være en samtale med et bedre jeg, men jeg tror ikke det, for det er likksom større. Det er så uendelig og til stede, og det ligger der alltid når jeg går inn dit.
- Noe guddommelig?
- Det er det nærmeste jeg kan komme den forståelsen, jeg har søkt i bøker, i filosofien og i bibelen og...
- Hva finner du der?
- Nestekjærlighet. Jeg finnner Jesus interessant. Det totalt ikke-materielle., det å se at et annet menneske trenger deg, det eret lite under i seg selv fordi skaperverket er så fullt av brutalitet. Men det ligger i mennesket dette andre, og det er vår mulighet. Evnen til å se forbi deg selv, at du har ydmykheten til å forstå at du nødvendigvis ikke er det viktigste i denne verden."
Det var Anne Grete Preus i Magasinet i juli. Nå i oktober deler jeg utsnittet med dere, og den avrevne lappen havner i papirkurven. - Mission complete...
