Men les den gjerne, den fenget meg.
Denne gangen var det konglene like oppi lia her ved inngangen til Sørkedalen, Nordmarka og Krogskogen, som fikk meg til å dra fram Iphonen. Tidlig ettermiddag sist søndag, turgang oppover bakkene, med en noe fordekt intervalltrening. Slippe seg nedover veien et stykke igjen, så oppover noen kneiker, for så å slippe seg litt utfor igjen. Omatt og omattatt - til det begynner å nærme seg en dose med trening. - Gangveiene slynger seg oppover mellom ganske store terrassehus oppover åsen. - Holmenkollen mot vest, noen millimeter sydøstover ligger de feteste villaene. - . Klasseforskjell. Men på turveiene er det ikke godt å si hvem som er hvem- "mosjonering" tror jeg må være funnet opp i dette strøket.
Så egentlig har jeg ikke noen grunn til å være flau. Men jeg er det. Være så til de grader vindblåst og opp i årene, og så driste seg til. Likevel, jeg gjorde nå det sist søndag, utnyttet muligheten til å trene på et lite og hjemlig område. Men det føltes naturlig og nødvendig å speide oppover og nedover: klar bane?
Konglene i veikanten var noe annet. De fikk meg til å stanse og tenke kongletanker. Merkelig nok dukket "Kongler på Kastet" opp først, enda jeg bare har hørt om det i et foredrag i Sørkedalen historielag i november i fjor. Om "Ingjerdskastet", en haug med kvist og kvas og kongler, inne på Krokskogen. Et minnested for en tragisk hendelse på 1700-tallet. Da en mor og et barn ble overrasket av et kraftig uvær, som tok livet av kvinnen. Fortellingen om uværet er kanskje en av mange vandrehistorier, men det blir slengt kongler og kvister på kastet i dag også. - Skogen har sin egen påvirkningskraft. Sorger og tragedier finnes,
Konglene i veikanten var ikke helt up to date, de heller. De gjør seg nok best oppe i trærne, i sine egne graner, sødmefylte og bristeferdige. Men prøv å si det til et barn som har plukker nedfalne grankongler, for å samle på dem, leke med dem. Furukongler er like fine, de kan være sauer, hunder, geiter. Hva vi vil - Bilder fra min egen barndom dukker opp mens jeg fomler med Iphonen. Litt flaut det siste også. På fotojakt. - Og noen avdankede, gråbrune grankongler.
Konglene på Kastet.
Det knepper i vidunderdingsen, så får vi se hva det blir til.
