Fjellstøvlene

I mangel av propert vaske-/tørkerom må fjellstøvlene hvile seg i vasken på gjestetoalettet etter en tur ute i snødrevet. Egentlig har ikke disse støvlene så mye de skal ha sagt om når de kommer ut, eller hvor det bærer hen. - I dag gikk de bare et par hundre meter ned til nærmeste Kiwi-butikk. Og opp igjen, da... Det var jo egentlig bare som en appetizer å regne, men vi som eier dem syntes det var greit
nok. Sånn innimellom skistafetter og hopp i stor bakke i Vikersund.

Jeg som har par nummer førti, burde nok ha gått lenger. For treningens skyld. Den bratte bakken hjem befordret endorfinene, som fikk meg til å drømme om hva jeg egentlig kan utføre når alt ligger til rette for det. Sommerlige utflukter opp små fjelltopper smilte i det fjerne. I hodet kjente jeg på en liten glede, og kroppen yppet seg så godt som den kan. At den senere ga noen MS-signaler også - nummenhet og visninger - får jeg bare ta til etterretning. Og heve meg over det, enn så lenge.

Både drømmene og støvlene holder en stund til. - At det hele er smått i forhold til alt i den store verden, kan jeg nesten ikke bry meg om. Heller ikke at utholdenhetsprøver og sportresultater av ypperste klasse utøves av atleter hver eneste dag.

Fjellstøvlene i vasken er med i helt andre livsprosjekt.  Mitt og den andres. Hver for oss og i fellesskap.

Sitat om Gud

Lenge siden nå at jeg har satt meg ned med bloggen. Det har vært andre ting.

Nyåret er ikke helt ferskt lenger, og vi er midt inne i den norske vinteren, som ikke har noe med nøkkerosene på bildet å gjøre. De ble knipset en senjulidag i 2010, men lever forstatt i min datasfære.

Dagens sitat har jeg tatt jeg fra boka "Koloss" av Finn Alnæs (1932-1991). Jeg mener å huske at jeg leste denne like etter at den kom ut første gang i 1963, og erindret et forrykende uvær og umenneskelige strabaser i den vinterlige fjellheimen. Et nytt møte med boka nå slo meg nesten i svime; så sterke følelser og så mange tanker -moralfilosofi og rettsfilosofi - så mye mannlig vitaliltet og fysisk overmot... Nesten for mye av både det ene og andre; men med et lekent språk; uvant og litt forstyrrende for meg av og til.

På side 417 (av i alt 430) skriver hovedpersonen Brage Bragesson ned sine tanker i dagboksform. Som 23. august 1961:

"Ja, menneskene er noen dårer.

Jeg har aldri kunnet begripe dem som tror at naturvitenskapen motbeviser eksistensen av en Gud og en sjel. For uansett hvor langt vitenskapen kommer til å trenge seg inn i den menneskelige hjernes mysterier, og uansett hvor langt astronauter kommer til å trenge seg ut i det ytre verdensrom, så vil der alltid gjenstå en uutforsket plass i den menneskelige hjerne til et uforklarlig livssentrum, i hvis favn bevisstheten om en Gud uforstyrret kan bo, hvis man da vil ha noen Gud. Og skulle det da mot manges formodning ikke eksistere noen Gud, så spiller det ingen rolle, for ingen levende får noen gang rede på det, og i den menneskelige hjerne er det også plass til forestillinger om det som ikke er. Mysteriet kan aldri rokkes."

I dette følger jeg Alnæs. - Og til dem som måtte ha lyst til å prøve seg på boka, kan jeg legge til at den er spennende som en kriminalbok. - Jeg regner meg som "ferdig med" både bok og forfatter nå, men tar med meg sitatet. Det likte jeg.