Blomstereng

Vi bilte rundt i Midtjyllands landskaper, ikke så langt unna Himmelbjerget - det sagnomsuste, som ikke var noe berg, så vidt bare en høyde, i hvert fall ikke noe som fikk oss norske til å gispe.

Men en vanvittig palett av en blomstereng, i hjørnet av et stort jorde, fikk oss til å reagere.

I tilnærmet James Bond-stil bråstanset vi bilen, vår hissige lille Toyota Yaris, tverrvendte de knappe 500 meterne tilbake til blomster-åpenbaringen, som fikk den oppmerksomheten den fortjente og vi kanskje trengte.

Natur eller kultur - ikke helt sikker på det. Men fargespillet i blomsterenga, ispedd noen intenst røde valmuer, satte en ny standard for denslags; vår sommerlige ballblom-eng på Gålå vil dessverre aldri kunne nå opp mot dette litt fremmedartede. dette danske.

 Selv om jeg elsker det hjemlige og gjenkjennelige, var det noe helt eget med fargespillet hos blomstene i grøftekanten der nede i Danmark, på Jylland.