livet, livet, livet

Siden jeg her forleden blogget friskt og freidig om døden, faller det lett å nevne livet denne gang.

Selve tilværelsen som angår oss hver eneste dag.

Følger vi med i oppløpet, er det mye å juble over og le av, gråte for og riste på hodet av.

Grue seg til og ta på alvor.

Nyte, danse og løpe.

Og ikke minst: sitte helt stille.

Sitte helt stille - gjøre ingenting.

Eller rusle en tur, gjøre sine undersøkelser:

hva skjer egentlig der ute? Er det et helt år siden sist vi gjorde den store junioppdagelsen?

Markblomster og liljekonvall, takk moder og fader natur, det er faktisk mer enn jeg har bedt om.

livet, livet, livet er mantraet for alle dagene.

Buketten med markblomster er sommerdiktet på jorden:

"Kalla den änglamarken eller himlajorden om du vill..."