Disse smågranene holder til på Gålå i Sør-Fron. Der jeg traff på dem her om dagen. Kanskje vet de ikke at de står på rot, og at de må bli hvor de er i overskuelig framtid. Om de da ikke blir tynnet ut eller ryddet bort av noen som besitter nødvendig kunnskap om trær i sin alminnelighet og graner spesielt. Det siste er så langt ikke for smågraner å bry seg om.Jeg vandret rundt på vinterveiene og ble merkelig rørt når jeg så de smånette grantrærne, tett sammenvokst som barnehagebarn på tur med pedagogene sine. Flere ganger har det slått meg hvor ålreite slike småttinger egentlig er, her om dagen observerte jeg hele tolv juniorer på bare to-tre voksne. Ikke mye å gå på om ulydigheten skulle trasse seg fram i slike sammenhenger. Det gjorde den ikke på busstoppet heller, mens de ventet på frakt til Sørkedalen. Der og da var det harmonien som rådet.
Unger kan være litt av hvert: snille og vrange, go'e og masete. Aktive barn heter det. De små grantrærne var bare søte, og "virket" yndig uvitende om sine liv og sine skjebner. Jeg lot meg begeistre, men grøsset litt da jeg tenkte at ordet hogst antakelig er et ukjent begrep for så små grantrær.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar