Vi liker å tro at alt er mulig, at vi stort sett kan oppnå hva vi vil - bare vi vil det sterkt nok. Men de fleste av oss opplever at så enkelt er det ikke. Det kan bli nødvendig med både omstart og justerte målsettinger.
Noen står kanskje midt oppi sine egne muligheter uten å være klar over det.
Det kan bare være å snu litt på flisa, så vil mye gå på nye skinner.
Litt av hvert kan gå galt. Det gjelder å skaffe seg en buffer med en positiv vri. - Vi jubler og traller, synger og ler - og bums, så får vi ei dør midt i fleisen. Det er'ke mulig, sier vi da. Mens fjeset alt har skjønt det.
Ja, ja, tenker vi tappert: Det kunne sagtens gått verre.
På den annen side, når det roter seg skikkelig til og vi roper krise! - kan det hende at mulighetene endelig kommer til syne. I Kina sier de wei ji, og tenker både fare og mulighet. At det første gir oss det andre.
Så på en måte - alt er mulig. Men det er ikke alltid det beste er godt nok, og noen ganger kan alt bli verre enn vi forestiller oss. Da er jeg så godtroende at jeg lener meg på evnen til nettopp å se mulighetene. En evne som ikke støtter seg bare på blåøyde positive tanker, men på livserfaring og intuisjon.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar