En gang i tiden ble det utgitt en bok om plantenes hemmelige liv. De var levende på en mer avansert måte enn vi kunne forestille oss, de responderte på omsorg og vennlig snakk. Det måtte være i flower-power-tiden. Make love not war m.m. Kjærligheten skulle omslutte alt og alle og verden skulle bli et blivende sted.
Nå vet jeg ikke om jeg fortjener den gleden en av mine orkideer skjenker meg hver dag. For andre gang produserer den nye blomster. Det vokser opp nye blomsterstilker og jeg er helt betatt. Fete, nye knopper. Håp og glede.
Jeg har ikke snakket så mye med denne orkideen, men et tips jeg fikk av en venninne en gang kan ha gjort underverket: En gang i uken lar jeg vannet bare renne gjennom den porøse jorden, og kryster ut den siste resten før jeg setter den skjønne tilbake på plassen.
Og voila - det ser ut som den liker seg der den står; og jeg elsker i hvert fall den. Som et ordløst mantra fyller den stuerommet og meg selv hver bidige dag.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar