Damefotball

Nei, jeg har ikke begynt å drive en ny sport.

Jeg er en dame som i grunnen aldri har brydd meg så mye om den slags. Har ingen motforestillinger til det heller, det at jenter sparker fortball, at de spiller cup, spiller ute i verden, vinner og taper og kan alle reglene om off side, dødball, straffe og sånn.

Det nærmeste jeg kommer damefotball er når herrer spiller fotball og jeg ser på dem på TV. Som nå sist under cupkampen mellom Molde og Ålesund. Siden Ålesund by (og til dels Molde) har stor plass i mitt hjerte, ble jeg ekstra engasjert under kampen, med ekstraomganger og straffekonk (!) Spennende saker. Kommentarene satt løst. Også fra meg

Det er ved slike høve jeg tenker på begrepet damefotball. Og det har ikke noe med feminine herrer på banen å gjøre, heller at det er en dame som setter av tid til å følge med en fotballkamp til ”the bitter end” eller i dette tilfellet: ”gloria mundi” – eller noe sånt… Men det har noe med min bedre halvdel å gjøre, som med lett hevede øyenbryn roser mine analytiske evner. At jeg som kvinne kan si så mye fornuftig om fotball.

I samme stund lurer jeg på om han ser herrefotball, mens jeg, selv om jeg er på samme kanal, bivåner damefotball. Jeg tror forresten at fotballintelligens ikke finnes, det handler mest om å gidde. Orke å engasjere seg. Sette av 45x2 minutter, og gjøre ren og skjær damefotball ut av det. Morsomt og interessant – også for omgivelsene