Bare et menneske

Når man blir seksogseksti, da gjør man som man vil synger Wenche Myhre; optimistisk og feiende. Et utsagn som forteller førtiåringene at det er håp i hengende snøre og sekstiåringene at det ikke er slutt ennå. Selve bonustiden står på vent.

Det kan være flere fordeler ved å ha levd lenge. Som nå under svineinfluensaen for eksempel. Der de eldste av oss i beste fall stiller med motstandskraft fra hissige virus vi har vært utsatt for tidligere. En fordel som smaker litt så der, ingen av oss ønsker at den yngre garde skal måtte ta støyten. - Barn og barnebarn.

Angsten sitter løst for tiden, også hos eldre, Flere over sekstifem har blitt avvist i vaksinekø, alder teller ikke, til nød om vi kan skilte med risikofaktorer. Det er ikke nok å si at jeg er redd for å bli utsatt for denne pesten. Noen har mistet fokus og vært ufine mot helsearbeiderne, som ikke skjønner at selv en gammel mann er et menneske som vil leve. Og kan være redd for å dø. Frykten kan sitte løst og er mindre pen.

Nå ble det først sagt at denne influensaen var av det milde slaget. Senere har vi hørt litt av hvert annet. Ikke bare hørt, men fått inn med krigstyper og skingrende stemmer på Dagsrevyen. Det har vært helsides oppslag av type skrekk og gru. At det er nødvendig med daglige pandemibulletiner kan være nok til å gi sarte sjeler gåsehud. Livet er farlig, men akkurat nå er det veldig, veldig farlig.

Etter fire måneder med influensameldinger har jeg nifst nok begynt å dabbe litt av. Faller ut innimellom. Har glemt obligatorisk håndvask noen ganger. Flaut å måtte si det. Jeg som alltid har stilt opp for egen helse og brukt ordet motstandskraft som et mantra. Har vært flink sånn. Nå er jeg litt redd og litt sløv.Tør ikke tro at alderen min kan redde meg, og er engstelig for vaksinen, I mitt liv handler det allerede om en hverdag som er krydret med diverse nevrologiske symptomer. Da kan influensaen i seg selv trigge både det ene og det andre. At en vaksine også kan fremkalle mange interessante og nervepirrende ting, gjør uttrykket å velge mellom pest eller kolera helt forståelig.

Krisehåndtering på nasjonalt plan må være vanskelig, men det er sannelig ikke problemfritt i intimsfæren heller. Selv ikke når jeg er seksogseksti og i prinsippet kan gjøre hva jeg vil.