Kvinne

"Jag är kvinna - K V I N N A -" sang i sin tid Lill Lindfors, damen som ennå besitter denne helt spesielle utstrålingen. Jeg husker ikke flere strofer fra denne 70-tallslåten, tror jeg det var. - Men lurer på: hva er det å være en ekte kvinne? Er en femina de luxe en mer kvinne enn en mer androgyn type? Må man f.eks. ha født barn for å høre til kategorien?

Det var noen presseoppslag som fikk meg til å tenke på introen til Lindfors. Det ble gitt spalteplass til flere selvbeststemt barnløse kvinner, som lever utmerket med sine valg. De har fritt kunnet forsyne seg av alt det samfunnet og verden har å tilby oss: utdanning, arbeidsutfordringer, kultur og reiser - alt på egne premisser. De har aldri, sier de, hatt lyst til å reprodusere seg selv, har aldri følt noen trang til å besegle skjebnen på den måten. De er svært fornøyde med egen tilværelse.

Den nobelpris-belønte forfatteren Doris Lessing var blottende ung da hun fødte sine to første barn i Rhodesia, for bare kort tid etterpå å forlate både barn og mann med kurs mot London og sin store karriere. Disse to tidlige svangerskapene har hun blant annet forklart med en spesielt sterk trang til å reprodusere seg, en slags urdrift, følte hun.

Jeg er en smule skeptisk til ord som begynner med ur - det blir litt sånn "Meg Tarzan du Jane". Om det nå er naturen eller Gud som er med på å styre vår til tider ville ferd, så har vi som ferdes full anledning til å peile kursen. Og uansett kursvalg, livsveiene vil garantert by på store prøvelser og store gleder.

Det er en menneskerett å velge å være barnløs, det er ingen menneskerett å få barn - men fra naturens side er det lagt ganske mye til rette for at vi skal prøve det siste. Det er en ganske snedig dynamikk, som til tross for vår smartness til å regulere, må sies å ha virket så langt.

Og den såkalte kvinneligheten vår - den har heldigvis langt flere fasetter enn barnefødsler og ammetåke, en morkvinne er like mye et individ og en samfunnsborger som ethvert annet menneske.