Sneglehus

I det første huset jeg bodde var det en trapp mellom etasjene, ute i gangen. Det er rart å tenke på at det å sette utfor alternativt bestige en trapp, var en spesiell og ekstensiell utfordring. Trappen var bratt bena korte, og rommene rundt om hadde sin egen magi: De forskjellige funksjonene og menneskene mine.

Øverst oppe på trappeavsatsen skuet jeg utover fra toppen av fjellet...
Det ga stor selvtillit å fullføre nedturen.

Hjemme var der jeg sov om natten, der jeg hørte til. Å komme inn på andres domener var spennende. Å gå over dørstokken inn til et annet hus, få sitte ved bordet; tegne, spise - bli snakket til som en gjest. De andres intimsfære var så tydelig. Ethvert hjem hadde sine lukter, vaner og rutiner. Å bli tatt inn i noen andres varme utvidet barnesinnet.

Det ble snakket om å ha det rent og pent. - Jeg kunne ikke ordet den gang, det ble ikke sagt heller. Men i dag vil jeg si det: estetikk. Å ha sans for det komiske, kalte mormor det. Ikke helt det samme, men det handlet om smak og behag - og den kan være forskjellig, lærte jeg etter hvert. Mens vi hadde vår. Da liker jeg å tenke meg at det dreide seg om sjelehjem, ikke et jålehjem. Det er noen som har sagt at etter estetikken kommer etikken. Deilig å forestille seg at det vakre dypest sett kan gjøre oss gode.

Inne og ute. Det var to atskilte verdener. Jeg hørte til i begge. Ganske snart hadde jeg kjente, som bodde der og der og der. Jeg tråkket rundt i et mønster, i en oversiktlig sammenheng. Det var som i bøkene om Milly Molly Mandy - veier og marker, bakker og hus; et hjemlig lappeteppe hvor alt hang sammen.

Alt dette var ikke bare overflate, det var en personlighet som begynte å ta form.

Jeg er et menneske som har hatt flere hjem, tre i barndommen, fire i voksen alder. Roen har jeg måttet jeg finne hele tiden. I hus og leiligheter - alltid hjemme. Et innvendig sneglehus.

Sneglehuset er jeg nok ikke alene om: Ta hotellrommet på ferie -jeg skal hjem og legge meg. Hytta på fjellet - jeg kommer hjem etter skituren. Puta jeg legger hodet på ved sovetid, der er det hjemme mest av alt og overalt.