Ord i vinden

Jeg har alltid vært betatt av ordene i språket; menneskets verktøy for å forstå og komme på talefot. Og er vi først kommet på talefot er det lettere å kunne sette seg ned å snakke sammen også.

Etter å ha levd en stund innser jeg at flere valg i mitt liv har vært styrt av bevegrunner bortenfor den klare tanke og de rene ord. Så kan hende det var en smertelig innsikt som fikk meg på gråten når jeg i 80-årene hørte "Jag vill tacka livet som gett mig så mycket. Det har gett mig ljudet og hela alfabetet. Så jag fick orden för tankarna jag tänker." Uten språket er vi ingen. Språket er en nøkkel, men språket kan også skjule, sløre til, lyve og bedra.

Enkle og alminnelige ord er ofte de mest slitesterke og rommer gjerne mest. Selv når det stormer på alle kanter. Det har nok sine språklige grunner, men ord som monsterregn og ekstremvær får meg til å steile. Er det ikke ille nok, om en ikke skal skremme vannet av folk når en storm er i anmarsj. Monster er et ekkelt ord, som henger sammen med avisers førsteside eller nettets konkurranse om oppmerksomhet. I gamle dager - den gang det var Beauforts skala som gjaldt - om man meldte sterk storm da, skjønte vi med en gang hva det handlet om, sjekket vinduer og skalket alle luker som det heter. I fiskeværet kom de som var ute på sjøen seg fortest mulig i land - og når det hele var over, holdt det med: "Han va' stri i natt..."

Nå er vi midt i en finanskrise, som kan komme til å gjøre oss mer ydmyke. Så vi en stund vil være takknemlige for den jobben vi har, i stedet for hele tiden å være sultne på en ny. Selv om det er en jungel der ute, må vi prøve å være mennesker. På den gode måten. Da kan vi trenge gamle og velbrukte ord, de som ikke slites ut eller blir klisjeer. De som ikke heter dritkult og råbra, eller butikknavnet Bunnpris, som jeg leser som uten verdi - og slik var det vel ikke ment.

Nei, da vil jeg heller gå for ord som livet, kjærligheten, tillit, tro og håp, omsorg, arbeid, kropp og sjel, forventing, gammel, barn og ung, glede, sorg og vemod, tårer og latter. Jeg tok ikke med ord som elskov, begjær og ekstase, energi, sinne og bitterhet. For helhetens skyld tar jeg med dem også. Hvert ord inneholder tusenvis av andre, så jeg tror de rekker for mer enn en tilværelse, for et helt samfunn og den ganske verden.

Helt sist trekker jeg ut de fem ordene tillit, omsorg, glede, sinne og latter. De vil jeg vaske og lufte, og henge ut på snoren et sted der vinden tar - gjerne en lett bris eller bramseils kuling som det også blir kalt - da kan de som måtte gå forbi bli minnet om at alminnelige ord finnes,
at vi finnes, for oss selv og hverandre.