Drømmen

En gang, i en overgangstid, hadde jeg en drøm:

Det var i byen med jugendhus, jeg stod og ventet på bussen, som svingte opp ved siden av fortauet.

Da oppdaget jeg forskrekket at den eneste tikroningen jeg hadde, lå på bakken.
Den var flatklemt og tråkka på. Ikke rund og fin i kanten lenger.

Den lignet mer på et hjerte. Ja, et hjerte.

- Jeg har bare denne, jeg.

Bussjåføren hevet øyenbrynene, vurderte både meg og det skamferte hjertet:

- Det holder det...

Drømmer er vevd av så mye, og internettet er langt vekk fra nattens skygge-fortellinger.
Men det var ved datamaskinen jeg kom over William Butler Yeats:

He wishes for the Cloths of Heaven

Had I the heavens' embroidered cloths,
Enwrought with golden and silver light,
The blue and the dim and the dark cloths
Of night and light and the half-light,
I would spread the cloths under your feet.
But I, being poor, have only my dreams;
I have spread my dreams under your feet;
Tread softly because you tread on my dreams.