.
I begynnelsen var foreldrene.
Nå fins de ikke lenger. Unntatt i minnene,
Livet går så fort. Etter i fjor og i forfjor ble mye annerledes.
De som en gang gav meg tiden, åndet ut.
Selv om døden er alminnelig, blir det et sceneskift av dimensjoner. Noen sjekker ut av verden, for alltid. Mens de fremdeles "lever en stund i landet" - gjennom og i oss...
Jeg vet ikke hvor sjelene er, men alle mine nærmeste, som ikke finnes lenger, lever i meg som bilder.
Kanskje også utenfor meg. - Drømmepersoner.
Det ligger ikke for meg å snakke om ånder. Men jeg opplever at mitt livs teater er annerledes utvidet nå,
nå når mine første mennesker er borte, at de fortsetter en annen tilværelse i min erindring.
Som skygger i kulissene, tilgjengelig.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar