I begynnelsen av september, på besøk i Randaberg med overnatting på Viste Strandhotell. Grått vær og snilt hav; men bølgene følger sin egen rytme - fram og tilbake - lydspillet gir akkompagnement til egne hjerteslag. Slik naturens musikk alltid gir resonans i kroppen, og fuglesang kan få vår indre metronom til å skifte takt.Det er noe spesielt med vann i bevegelse. Da tenker jeg ikke nødvendigvis på de store og dramatiske scenariene, men heller på sildrevann og brede elver som siger gjennom grønne og kultiverte landskap, en krusning på et bortgjemt skogstjern, en bekk som klukker.
Her like ved strandhotellet merket vi havets hvilepuls, gresstustene i flomålet hadde nok mangt annet og mer spektakulært å fortelle. Men jeg trengte ikke noe mer enn dette: et bilde og en rolig sang fra havet selv.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar