I Ålesund er det jugend som teller. På rusletur i Ysteneset ser jeg førjugend og ultramoderne i skjønn forening. - I alle fall, herlig kontrastfylt.
Det er noe arketypisk med hus, de handler om sjel og identitet. I våre dager med hyppige livsbrudd kan hus være lette å miste.
Vårt aller første hus (les: hjem) har sin egen tyngde, og vil som regel være et godt minne. Ja, mer enn det; kommer vi tilbake en gang, erkjenner vi i et hikst at rommene står som vegger i vårt eget indre.
Husklyngen i Ålesund ba på ingen måte om å bli tolket. De var nok heller ikke klar over at de ble observert av en forbipasserende en dag i september 2011.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar