Julepost mortem

Det er litt vemodig med den røde metallboksen uten lokk som står i entreen full av julekort ogjulebrev. 2009-årets juleønsker fra fjern og nær - noen fotokort har havnet på kjøleskapsdøra.


Nå er det like før disse kortene blir flyttet til en av skuffene i den lille sorte Ikea-kommoden bak døren inne på soverommet. Der kan de bli liggende ganske lenge, det er ikke bare å kaste personlige hilsener som er kommet med det gammeldagse postvesenet. De er så konkrete og håndfaste. Eposthilsener printes ut for å kunne ligge i den røde boksen, der mye av den mentale julen ligger.

Nå har det seg slik at jeg produserer et likelydende julebrev til omtrent alle på lista mi hvert år. Gjerne med et personlig håndskrevet haleheng på slutten. Nå betyr ikke det at julebrevet per se ikke er personlig, det er vel heller etterslepet som er litt mer privat. Eller mer rettet inn på mottakeren. Som ikke har bedt om denne oppmerksomheten, og derfor furter jeg ikke om svaret uteblir. Noen ganger skriver vi forbi hverandre, og blir vel mye enveis.

Et vennepar jeg sendte julehilsen til i år er 93 og 90 år. Han eldst og svært oppegående, hun dement og ikke helt med, som han beskriver det. I deres tilfelle droppet jeg det ferdig utformete julebrevet til fordel for en håndskreven mimrehilsen om gamle dager og felles opplevelser. Jeg følte at her ville det masseproduserte produktet ikke si noe som helst. Nesten virke litt pralende; se hvor flink jeg er! - Et varmende håndskrevet tilsvar i romjulen gjorde meg ekstra glad.


Og da er jeg ved sakens kjerne. Jula er definitivt over. Den var i fjor og nå er det helt andre ting som gjelder. Men jeg tenker at det er nå masse interessant korrespondanse kunne oppstå, hvis jeg tar meg tid til å følge opp noen av de innspill jeg mottok på slutten av fjoråret.


Kanskje julepost mortem kan bli et liv etter døden om vi sorterer før vi arkiverer, og setter oss ned med penn i hånd (deilig gammeldags) og tar kontakt på et vanlig hverdagsgrunnlag. Og passer det slik, er det lov med både facebook og epost. - Der hvor julen beruset oss kan kanskje det vanlige livet inspirere på sin måte.