Bisonjakt

Indian summer - på Karl Johan 

Lørdag 13. september, 2014. Tenk det...  Kloden er gammel. Tiden kommer og forsvinner. Etter hvert blir i går, før og den gang da, våre viktigste referansepunkter. Mesteparten er allerede levd. For min del.

Men akkurat denne lørdagen seilte opp som en naturens nådegave. Sol, 20 grader pluss, Indian summer - vi fryder oss slik de nordamerikanske indianerne gjorde det, da det  fine høstværet virkelig fikk fart på bisonjakta. Indian summer - inspirerende og ofte kortvarig...

Jeg trekker til bysentrum, det er mye på gang - bokfestival, Paleet nyåpnet, årets Høstutstilling og Karl Johansgate som sådan. Med kafeer og det hele.

Og sannelig - det myldrer rundt meg, Fullt trøkk. Herlig!
Om det jaktes bison? Nei, det er en følelse av konsolidering i lufta.

Den som ikke levde opp til forventningene var meg selv. Kropp og føtter ble helt utslitt av å gå. Solide sko til tross. Kropp kan være slitsomt å drasse på til tider. Bok-eventer og høstbilder, alt fordrer en deltaker som funker.

Byvandreren trengte et lite retreat. Kafeene fristet. De er fine tenke-seg-om-steder,
Det ble Hard Rock Cafe. Stor ostekake og cappucino.

Høy rockemusikk. Ikke noe sted for "grannies" eller dype tanker. Men når de gamle rockegutta har lov, så må vel jeg. Høyt oppe på en barkrakk med full vindusutsikt hører jeg Johnny Cash i høyttaleren. Skuldrene senkes. Han er min mann også.

Blikket fanger inn gatelivet utenfor da ser jeg en elegant dame i lekkert oransje. Jeg ser langt etter henne; men, det er jo en venninne som har skrevet bok om Dødsdømt nr. 989 - en fange hun fulgte i USA i flere år. Flere års engasjement og vennskap hjalp ikke. Han måtte bøte med livet.

Venninnen hadde et oppdrag på bokfestivalen, men jeg holdt meg unna denne gangen. Etter hvert liker jeg å tro at jeg leser mine bøker etter eget valg. Og venninnens har jeg lest.

Men jeg stavrer meg opp til Kunstnernes hus. Sta, kalles det. Like etter vernissagen rusler jeg rundt og kikker på både det ene og andre. Andre i familien hadde kanskje merket seg ting på en annen måte. Trine, Stine, Anne Kristin f.eks.

I ett av utstillingslokalene henger det en prestedrakt. Ingen prestedame å se. Synd for meg. For nettopp det å tilkalle Allah i bønn fra kristen munn har jeg stor sans for. Jeg liker å tenke meg at alt er det samme; og at dødsstrenge lover og regler ikke har noe med det samme å gjøre. Heller ikke villfaren terrorisme. - Det henger noen skriblelapper rundt om, lett ironiske. Min lapp forblir uskrevet.
                                                 
Alt i alt, bybesøket kunne vært bedre for mitt vedkommende. Trist og småsjokkert registrerte jeg flere vondter og ubehag enn jeg helt greide å neglisjere.

Men Indian summer var det også for meg, Ingen bisonjakt, men heller en konsolidering av reviret sammen med Johnny Cash.