Skal vi danse?

Fotografiet til dagens blogg er langt fra TV2's program "Skal vi danse", det er fra mitt eget revir med utsikt mot sju blåner og himmelen med.
Der det handler mest om livets dans, og for egen del innkjøp av sko.

Sko er viktig for dans og fotarbeid i sin alminnelighet, sko er også velbefinnende og mote - ikke minst. Hælhøyder, snutefasong, farger og materiale - det finnes noen der ute som er flinke til variere alt dette fra sesong til sesong. Kapitalismens svøpe og vår hodepine: hever vi oss over all denne manipulering? Det gjør vi nok ikke alltid.

En liten datter sukket en gang: Klær skaper folk - huff, så dumt. Kanskje hun allerede skjønte noe om en slags nedarvet trang til å pynte seg, vise seg fram og den alminnelige fornuft som hvisker formanende om hva som er strengt tatt nødvendig; at det kan komme til kontroverser under veis.

For egen del er det blitt noen skokjøp i det siste. Og det rare er, jo dårligere jeg blir til beins jo mer krefter legger jeg i sko. Kanskje det er litt som Askepott - finner jeg til slutt "min egen sko" vil det gå meg riktig bra i tiden som kommer. Sko hører til føtter som skal danse, og da må de sitte godt på foten, være nette og ha en god glisåle.

Selskapsdans er en ting, livets dans er noe annet. Bevegelse gjør menneskene frie og noen ganger glade. Faktisk kan et par gode joggesko bidra til denne gleden. Funksjonelt heller enn stilig - og sporty er synonymt med trendy i våre dager. Fint er det.

Selv hadde jeg en skjellsettende skoopplevelse for noen år tilbake. Det var jubileumsfeiring for Den norske forfatterforening i Konserthuset og programleder var Ebba Haslund, hun stilte i flott ballkjole med struttende sidt skjørt og bare skuldre; og på føttene - ja, joggesko.

Sterke damer gjør meg glad og inspirerer meg til å danse.
Til å danse videre til livets ulike rytmer.