La det skinne

Egentlig slipper jeg å tenke på at jeg må huske på julen.

 Sommeren har så vidt

 karret seg over mot høst

 da det er noen som begynner å tenke for meg:

 En annonse  på internett, eller et bilag til dagens avis.

Ikke lenge etter hiver  handels-sentrene

 seg på den samme  bølgen.

Og da vet vi, er det bare tiden og veien.

Etter denne introen er jeg der igjen: Julen har begynt å  skape seg til.  Og jeg er sånn skrudd sammen at jeg får lyst til å kreere «the best JUL ever». Nå er det bare

 slik  at her i gården er lysten sterkere enn evnen -

 Men gammel dame vet noen knep. Litt, bare litt, er nok. Alt handler om at det som gjøres, plasserer seg godt innafor: Tradisjonene. Det smakfulle, det estetiske. Det er glimrende om det er rent i skap og skuffer, men glemmer vi eller orker vi ikke, er det kanskje like greit å rasjonalisere det meste. Men vaskemidler og metallpuss hører julen til. Det sitter i ryggmargen. Så bakterier og midd – fly vekk! La det skinne, la det dufte jul!

Julestemning kan skapes av hva som helst. Kan være hva som helst Et sterkt og levende symbol er julekrybben, copyright år null. Den holder seg. Noen gleder seg til maten, mens andre reiser milevis for å komme hjem til jul, til familien. Vennene. – En kjærlig gest, et streif av omsorg, noen sedler i en konvolutt, en vipps til banken. Hjertelag går ikke ut på dato. Ikke julen heller.

Dere og jeg får tone ned om vi kjenner litt på stresset. Sette oss i godstolen, lade batteriene  som hos en sliten Iphone, versjon ditten datten. Jeg tør ikke tenke på hvilken versjon jeg selv spaserer rundt som. Lang bruk borger dessverre ikke for vidsyn og visdom. – Men vi vil nok merke at den hektiske julesentralen roer ned etter som tiden nærmer seg.

Og tiden nærmer seg, julen har nærmet seg, alle de travle, fine dagene. De rolige stundene. Ettertanken. Samværene. Som inspirerer oss til å finne ordene, huske melodiene, bruke en uøvet sangstemme.

Så vi kan puste ut og synge jula frem.  - Frydefullt.