Stjernehimmel

Det ble stjernehimmelen som inspirerte til julebrevet - årgang 2013:

"Når en stjerne faller ned fra himmelens mørke blå, varsler det om kjærlighet for den som stjernen så...", sang vi utenat fra slagersfæren i de akk så svundne 50-årene.

Eller julesangena da: "Deilig er den himmel blå, lyst det er å se derpå. Hvor de smiler, hvor de vinker, oss fra jorden opp til seg." Stjerner har mye å bidra med, særlig i klare vinternetter, når de forskjellige stjernebildene viser seg frem. Store Bjørn, Orion og Karlsvognen - Melkeveien som slynger seg kniplingslett bortover himmelhvelvingen. Vintergatan, som svenskene kaller den.

Om asterioder vet jeg ikke så mye, annet enn at den lille prinsen vannet sin enslige rose på en slik. En stjerne som faller er faktisk bare en bit av en slik asteroide eller komet - en meteroide som slynges ut i rommet og brenner opp når den er  liten og luftmotstanden stor. Sølvstriiper over nattblå himmel blir til hvit magi og trolldom.

En stjerne er både et fenomen og et symbol. Den viste veien til barnet i krybben. Om vi ser en stjerne som faller, kan våre innerste ønsker bli oppfylt. - Så derfor, samtidig med dette julebrevet sender jeg et hint til himmelens julestjerner om å vise seg litt ekstra frem rundt den kommende høytid.

Gledelig jul!