Blå hester

En blå dag med kroppen i ulage, men med et godt, gammeldags forsett om å rydde i området PC-kroken. Det å rydde er et jordnært og ofte vellykket stunt for å muntre seg selv opp. Men det er sikkert flere enn meg som synes rydding kan være en vanskelig disiplin. - I hjemmekontoret finnes alle slags bilag - noe av det er greit; etter ett år kaster jeg det. Men utklipp og kopier fra dette og hint er det verre med. Når jeg leser det på nytt, skjønner jeg så inderlig vel hvorfor jeg en gang gjemte på det. Og jeg faller fortsatt i staver, som det heter. Det er jo like interessant ennå.

Noen ganger blir jeg nesten rørt; over min egen energi og interesse.
I fem år har jeg gjemt på et bilag fra Le Monde om Ingmar Bergman., datert 6.august 2007. Samme år i september skulle vi på ferie til Sør-Frankrike, og jeg synes det var stas å nærme meg språket og kulturen, mens et kjent tema gjorde det lettere å forstå tekst og innhold. Papiret har begynt å gulne, og selv om det er mange følelser og tanker som vekkes når jeg ser på det igjen, gjør jeg kort prosess nå. I søpla med det!

Vanskeligere er det med brev og kort fra familie og venner. Noen brev vil alltid bli hos meg, mens noe må kastes. Brev begynner å bli en  kuriositet etter hvert. En utførlig epost-melding kan kanskje ha noe av det samme. Men et gammeldags brev har sin egen dyrebare stil. - Et kapittel for seg er alle julehilsener. Siste årgang har jeg alltid; og noen spesielt verdifulle fra tidligere høytider blir liggende over.

Det sier seg selv at når jeg har et sånt inderlig forhold til utklipp og artikler, kopier og sitater, brev og en del tidsskrift, får jeg et problem: det hoper seg opp med altfor mye av alt mulig som har med tanker om, beskrivelser av, bokanmeldelser, kulturartikler, viten om livskunst og historie, brosjyrer og programmer. Nok er nok for lenge siden. Det kan bli for mye der og da, for lite her og nå. Selv om det siste ikke vil vært noe særlig uten det første.

Jeg har en pragmatisk tro på rydding. Men ser på det som ren sjelebot. Blir det orden i hyller og skap, vil både psyke og soma få bedre betingelser. Spesielt når en kjenner seg litt slått ut av livet ellers.

Særlig når det ryddes i alskens utslag av mentale aktiviteter - intellekt og følelser - er det lett å få øye på mange av de gode sidene ved livet. Kanskje de som har vært og er de viktigste.

Som i dag: Midt i alt det prosaiske, blant skrivesaker, papir, plastmapper og konvolutter (forbruksartikler, som bare skal ordnes) finner jeg en papirlapp.
Med et nedskrevet sitat, som en slags påminnelse -
de kjente linjene av Dom Helder Camara (1909-99):

Vær barmhjertig Herre,
vis en særlig omsorg
for de mennesker som er så logiske,
praktiske,
realistiske,
at de forarges
når noen kan tro
at det finnes en liten blå hest.