En stund nå har jeg vært medlem av facebook, men det har når sant skal sies, ikke vært den helt store suksessen for min del. Å pleie vennskap på den måten er nok en smule fremmed for meg.Gammel dame er litt brydd når hun skal trykke på liker-"knappen". Og å "poke" noen har hun ennå ikke skjønt hva er.
Det hele bunner kanskje i at jeg trener meg opp til å leve med kropp og sjel i rolig og fokusert takt. For mange baller i lufta gjør meg ganske forvirret. En venninne kalte det treffende å være sekvensiell.
I dag for eksempel avsluttet jeg tredje bok i John Coetzees selvbiografi. Lykkelig oppslukt av "Sommer" og det usosiale mediet, boka, kunne ingen ting være bedre.
Det eneste var en mormor-stemme fra lang tid tilbake som formante meg å gjøre noe nyttig. Som jeg ikke tror ville ha vært facebook. Skjønt man kan aldri vite, det kan hende at nettopp hun ville ha bifalt denne moderne måten å mingle med andre mennesker. (En av de store atspredelsene på 50-tallet var bilturer i nabolaget, se på folk, hus og hager...)
Her forleden fikk jeg "skjenn" av selveste Facebook fordi jeg ikke er aktiv nok i nettsamfunnet. Jeg er uproduktiv og mistenkes bare å stikke innom for å snoke i andres gjøren og laden. Så sant, så sant - jeg beundrer slagferdigheten og oppfinnsomheten til medmenneskene der ute, barnebarna mine hinter jeg av og til, men er nok like gjerne taus når jeg ikke har noe å si.
Kjære Facebook - har du sett det: jeg er blitt litt flinkere nå!
Men noen dreven "facer" blir jeg nok aldri.
Når andre aksellererer og kjører på, må jeg bremse og forholde meg rolig.
Sånt blir det ikke mye fruktbar chatting av...
2 kommentarer:
Jeg er mest på Facebook for å være "gjenfinnbar" for gamle venner og følge med de vennene som er det. I jula fikk jeg et "røkk" og lagde en slags tråd der folk skrev skjemtevers om jul, det var gøy.
Nå har jeg lagt inn en venneforespørseøl til deg, men du må være fri til å gjøre som du vil med den.
Det ble litt tastefneis her... ;-)
Legg inn en kommentar