Det har kanskje ikke overføringsverdi, men noe jeg leste om elven her om dagen fikk en mer universell betydning da jeg nylig besøkte byen ute ved havet...
Om elva ble det sagt: Elven er mer enn vann som renner forbi.
Mens jeg tenkte at den lille fyrlykta på enden av den korte moloen ut mot øyene og det "uendelige" havet, først og fremst er seg selv, noe skapt og noe ren natur, men også et bilde og en gjenkjennelse.
Vannet er både innenfor og utenfor, mens moljå står fast. Og finnes der hver gang vi kaster blikket dit. Til andre tider eksisterer alt sammen som seg selv.
Himmelen over er mer enn drivende skyer....
