Romvesen

Jeg ser for meg et menneske som en miks av mange ting - gjerne en blanding av et sosialt dyr og et romvesen. Omgivelsene eller rommet kan være som en hule - med vegger og trygghet, men også en større sfære med himmel og pusterom. Et sted for konsentrasjon og utfoldelse.

Vår personlige historie begynte blodig, den gang vi ble presset ut av mors liv i et kaldt og stort føderom, uten livmorvegger, uten grenser. Redsel, hyl og skrik - før varme fra en pupp, en armkrok, et teppe og en myk stemme. Før alt.

Rommet blir sett på som et privat domene, og rangert som et gode. Vi vil gjerne ha leiligheter eller hus med mange rom. Rom for samvær og alenehet, Rom for søvn og hygiene. Mange og store rom gir status. - Barnet får eget rom for å utvikle seg og bli selvstendig. Et voksested for fantasi, et arnested for lek og læring. Sin egen verden.

Noen ganger oppfører de små seg utidig og kan risikere å bli sendt inn på rommet sitt for å bli "snille" igjen. For å skamme seg og for å komme på tusen måter å gjøre all ting godt igjen. Tror jeg. Motivene ligger ikke helt opp i dagen. Men det er nok ingen garanti for at tvangsopphold i barnerom gir fred i sjelen og vil utvikle "gagns menneske".

Det er stor forskjell på en celle og et luftig rom, men går man ut og inn av et lite bur som man vil - har nøkleknippe og råderett, er det kanskje drømmen for den som trenger feedback for tenking og konsentrasjon. Jeg vet ikke helt hva Virginia Woolf (1882-1941) ønsket seg da hun skrev "Et eget rom".Det var antakelig et værelse med lys og luft, som kunne slippe tanken fri og gi henne respekt og muligheter som skapende menneske. - Det gikk for eksempel mange år før vår egen Halldis Moren Vesaas (1907-1995) fikk sitt eget skrivebord. Mannen og dikteren Tarjei hadde arbeidsrom, mens Halldis lenge skrev poesi på kanten av en bordflate.

Så er det vel viktig da, for barn, kvinner og andre å bli anerkjent som "romvesen", få et avgrenset område til private og personlige sysler.

Men noen voksne individer blir kanskje bli skuffet likevel - ingen ting skjer.
Kanskje det ikke er ytre forhold som har stått i veien, men dører mellom egne indre rom som ikke lar seg åpne.

De som er trassige og modige nok, foreslåes å gjøre et låsskift eller mer moderne - skaffe seg nye kort og koder til rommene i det aller innerste.

Det er lov å prøve seg.