Egentlig
slipper jeg å tenke på at jeg må huske på julen.
karret
seg over mot høst
da det er noen som begynner å tenke for meg:
En annonse på
internett, eller et bilag til dagens avis.
Ikke lenge etter hiver handels-sentrene
seg på den samme bølgen.
Og da vet vi, er det bare tiden og veien.
Etter denne introen er jeg der igjen: Julen har
begynt å skape seg til. Og jeg er sånn skrudd
sammen at jeg får lyst til å kreere «the best JUL ever». Nå er det bare
slik at
her i gården er lysten sterkere enn evnen -
Men gammel dame vet noen knep.
Litt, bare litt, er nok. Alt handler om at det som gjøres, plasserer seg godt
innafor: Tradisjonene. Det smakfulle, det estetiske. Det er glimrende om det er
rent i skap og skuffer, men glemmer vi eller orker vi ikke, er det kanskje like
greit å rasjonalisere det meste. Men vaskemidler og metallpuss hører julen til.
Det sitter i ryggmargen. Så bakterier og midd – fly vekk! La det skinne, la det
dufte jul!
Julestemning kan skapes av hva som helst. Kan
være hva som helst Et sterkt og levende symbol er julekrybben, copyright år
null. Den holder seg. Noen gleder seg til maten, mens andre reiser milevis for
å komme hjem til jul, til familien. Vennene. – En kjærlig gest, et streif av omsorg,
noen sedler i en konvolutt, en vipps til banken. Hjertelag går ikke ut på dato.
Ikke julen heller.
Dere og jeg får tone ned om vi kjenner litt på stresset.
Sette oss i godstolen, lade batteriene som
hos en sliten Iphone, versjon ditten datten. Jeg tør ikke tenke på hvilken
versjon jeg selv spaserer rundt som. Lang bruk borger dessverre ikke for vidsyn
og visdom. – Men vi vil nok merke at den hektiske julesentralen roer ned etter
som tiden nærmer seg.
Og tiden nærmer seg, julen har nærmet seg, alle
de travle, fine dagene. De rolige stundene. Ettertanken. Samværene. Som inspirerer
oss til å finne ordene, huske melodiene, bruke en uøvet sangstemme.
Så vi kan puste ut og synge jula frem. - Frydefullt.
