Gammel og ung

Jeg strever meg opp bakkene med astmapust og MS-bein. To treningsstaver er med på å få meg mer på hugget. - Det går definitivt ikke fort, men tidligsommer-gleden napper borti meg likevel. Det er noe med lufta, det er noe med fuglene (de synger bare for meg), det er noe med markjordbær-blomstene som viser seg fram, nye av året.

Bak gjerdet i barnehagen, helt i utkanten, ut mot spaserveien er to guttepjokker ivrig opptatt med noe. Men ikke mer opptatt enn at de sveiper inn meg der jeg staver meg oppover.

Klar småguttstemme - 3 - 4 år: Du, er du gammel?!

Det er aller første gang noen har kommet med den til meg. Noen sinne.
Kryss, kors, dør i natt...
Men det var kanskje på tide: Snart 68. Ikke akkurat råsprek.

Til barnet sier jeg: Ja, jeg er litt gammel.

Hva jeg mente med det siste er jeg i grunnen ikke sikker på. Det er ikke alle erkjennelser som er like lette å ta.

De to småttingene - velsigne dem - hadde allerede glemt gamlemor og ropte i kor med nytt fokus, nå mot bakken: Å se, en mark, en mark...

Stella

Denne livlige og sjarmerende unge damen har vunnet mitt hjerte. Jeg hørte ikke de sure tonene under seminfinalen nå tirsdag; som påstått om Stella - jeg er en smule tonedøv. Men jeg senset en genuin musikalitet, og en glede og rytme i framføringen som burde kunne smelte en gråstein.


Jeg har sett henne tidligere og vært med helt fra starten. - Det er ikke så farlig om hun ikke vant "The Song Contest", kanskje det bare ville bli en masete nedtur... Hun har jo fått vist seg fram i all sin glade framtoning.

Uten sammenligning, men jeg går og nynner på en strofe av Lill Lindfors:

Musik skal byggas utav glädje
av glädje bygger man musik.
Musik, det får ni andre medge
gör glädjen ännu mera glädjerik.

Stella: din sang og dans gjør meg glad.