Drømsk

Jeg vet ikke om lesere av skjønnlitteratur er mer drømske enn andre, men forfatteren Tomas Espedal sa i et intervju at lesing egentlig bare er bortkastet energi. Den eneste effekten for folk flest er slitne øyne og redusert syn. - De eneste som virkelig hadde nytte av å lese er forfatterne.

Men - Espedal, sa noe annet også, om det å drømme, og det å lese: Den store Sigmund Freud uttalte at mennesket er mest intelligent når det sover og når det drømmer. Espedal på sin side sammenligner lesescenariet med å være i en drøm.

Da tenker jeg meg at lesehester og andre som går inn i bøkenes ulike rom må være på det mest intelligente når de leser eller er i en lesedrøm.

Rose i snø

Alt kan skje nå. Noe hvitt, kaldt har lagt seg rundt røttene. Det hjelper ikke å riste det av seg. Rosenbladene har skjønt det og tatt farvel i lang tid.

For rosen er det helt naturlig - mens den drømmer om en ny vår.

Hos Facebook

En stund nå har jeg vært medlem av facebook, men det har når sant skal sies, ikke vært den helt store suksessen for min del. Å pleie vennskap på den måten er nok en smule fremmed for meg.


Gammel dame er litt brydd når hun skal trykke på liker-"knappen". Og å "poke" noen har hun ennå ikke skjønt hva er.


Det hele bunner kanskje i at jeg trener meg opp til å leve med kropp og sjel i rolig og fokusert takt. For mange baller i lufta gjør meg ganske forvirret. En venninne kalte det treffende å være sekvensiell.


I dag for eksempel avsluttet jeg tredje bok i John Coetzees selvbiografi. Lykkelig oppslukt av "Sommer" og det usosiale mediet, boka, kunne ingen ting være bedre.

Det eneste var en mormor-stemme fra lang tid tilbake som formante meg å gjøre noe nyttig. Som jeg ikke tror ville ha vært facebook. Skjønt man kan aldri vite, det kan hende at nettopp hun ville ha bifalt denne moderne måten å mingle med andre mennesker. (En av de store atspredelsene på 50-tallet var bilturer i nabolaget, se på folk, hus og hager...)

Her forleden fikk jeg "skjenn" av selveste Facebook fordi jeg ikke er aktiv nok i nettsamfunnet. Jeg er uproduktiv og mistenkes bare å stikke innom for å snoke i andres gjøren og laden. Så sant, så sant - jeg beundrer slagferdigheten og oppfinnsomheten til medmenneskene der ute, barnebarna mine hinter jeg av og til, men er nok like gjerne taus når jeg ikke har noe å si.

Kjære Facebook - har du sett det: jeg er blitt litt flinkere nå!

Men noen dreven "facer" blir jeg nok aldri.
Når andre aksellererer og kjører på, må jeg bremse og forholde meg rolig.
Sånt blir det ikke mye fruktbar chatting av...